Er det mulig å skape en helt ny grunnholdning til kristen sang og musikk?

Fra ”Hyrdekallet i kristen sang og musikk”.
Af Dag Risdal.
Fra afsnit X – Side 129-132.



«Derfor sier Herren så: Hvis du vender om, så vil jeg la deg komme tilbake og stå for mitt åsyn, og hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn, de skal igjen vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem» (Jer. 15,19).

På profeten Jeremias' tid var det mye sammenblanding mellom Guds ord og mennesketanker, mellom det edle og det uedle. Jeremias var selv kommet i den situasjon at folket og miljøet hadde virket på ham. Han var påvirket av omgivelsene og av det som de fleste syntes og tenkte. Det holdt på å gå så galt for Jeremias at Herren selv måt­te gripe inn.

Så kom dette veldige budskap: «Hvis du vender om, så viI jeg la deg komme tilbake og stå for mitt åsyn, og hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du vrere som min munn,---»

Det edle er Guds ord - Guds åpenbaring. Det uedle er hva miljøet tenker og mener som vi lever midt oppe i. Det uedle er menneskers tanker om Gud, om kristen­dom, om Guds rike, om misjon, osv. Det uedle er det som ikke kommer fra Gud, men som gir seg ut for å komme fra Gud. Det ligner på det som kommer fra Gud men det kommer likevel ikke fra Gud.

Det var slik i Israel på Jeremias' tid. Det var noe som het falske profeter. Deres tale var «liflig» for folket. Li­kevel var det en forførende og falsk tale: «De læger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen fred» (Jer. 6,14).

Herren sier om de falske profeter: «--- Jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling, og noe gagn gjør de ikke dette folk, sier Herren» (Jer. 23,32).

Den som skal forkynne Guds ord, må skille det edle ut fra det uedle. Vi må skille det som Gud sier i sitt ord fra det som menneskene sier. Løftet til profeten Jeremias lød: Hvis du skiller det edle ut fra det uedle skal du være sam min munn. Og det koster noe. Det er ikke lett. Men Herren lover: De skal igjen vende om til deg. Du skal få se resultatet. Men du skal ikke vende om til dem.

Det viser seg at den som tror på Jesus og som skiller det edle ut fra det uedle (skiller det som kommer fra Gud ut fra det som kommer fra miljøet) - han har Gud bruk for. Han blir et Herrens vitne - han blir som Guds munn. Den som er tro mot Herren i hans ord, han blir et Her­rens redskap til frelse for folk og land (Se Jer. 15,20-21).

Jeremias måtte tilbake til Ordet, til utgangspunktet!

«Så sa. Herren: Stå på veiene og se til, og spør etter de gamle stier, spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den»
(Jer. 6,16).

Av de mange bøker som har «analysert» vår genera­sjon (tId) i lys av Guds ord, er det neppe noen som har gjort et så sterkt inntrykk på meg som Francis A. Schaef­fers bok «Death in the City». Direkte oversatt betyr det «Død i byen» (kulturen). (På norsk har denne boken fått tittelen «Jeg skammer meg ikke ved evangeliet», Credo forlag.)

Kort sagt er bokens emne: Vestens forfall i ånd og kul­tur. I første del av boken tar forfatteren for seg genera­sjonen på Jeremias' tid. Hele tiden trekkes linjer fra Jeremias' tid frem til vår egen. Men vi merker at for­fatterens «tårer» er med i analysen.

La meg sitere fra side 13 i den norske utgaven: «Og ikke bare det, hele kulturen har gått over fra å være kri­sten til å være avkristnet. Vi kan ikke ta for lett på dette. Det er forferdelig for en mann som meg selv å se seg til­bake og oppdage hvordan kultur og fedreland går i opp­løsning i ens egen levetid».

En av bokens grunntanker kommer til uttrykk på side 39: «Vår generasjon må bli fortalt at mennesket ikke kan forakte Gud, at en kultur som har hatt et slikt lys som vår, og som med overlegg har snudd seg bort, står under Guds dom. Gud er nådens Gud, men den andre siden av nådens mynt er dom».

Når det gjelder forkynnersituasjonen i dag, skriver Schaeffer (s.52): «Mennesket har ikke forandret seg i det hele tatt. Å forkynne Guds Ord i dag har den samme pris at man ikke blir akseptert av kulturen, det koster å ta opp Kristi kors.--- Å tro at en skulle bringe det kristne budskapet uten a bli overveldet av denne verdens massi­ve, avkristnede kultur, er det samme som ikke å forstå alvoret i den kampsituasjon vi har i vår tid, og som var den samme da Jeremias levde».

Om de falske profeter skriver forfatteren litt ironisk (s.48-49):

«Profetene kommer bare med slike billige løsninger, sier Gud, de bringer bare ubetydelig lindring til mitt folks lidelser. De sa: Det er bedre enn du tror. Ikke vrær fortvilet, ikke bli engstelig, ta det med ro, tidene er ikke sa ille, bekymre deg ikke for mye, fred, fred».
*
For så å gå over til vårt aktuelle spørsmål: Er det mulig å skape en helt ny grunnholdning til kristen sang og mu­sikk?

Det hadde vært oppmuntrende å svare et klart og posi­tivt ja til dette spørsmål. Men en nøktern og realistisk vurdering av hele åndssituasjonen i Norge gjør at en blir forsiktig med å uttale seg.
La oss se alvoret i øynene. Det har tatt mange genera­sjoner å bygge opp en rik åndelig arv og kristen tradisjon her i Norge. Nå er det hele i ferd med å bli smuldret opp på noen få år! Dette forekommer meg å være en uhygge­lig kjensgjerning.

For det å sette seg litt inn i den aktuelle sang- og mu­sikksituasjon, det er nesten som å arbeide med «avkrist­ningens historie» her i Vesten. Den nåværende musikk­situasjon avdekker et indre frafall innen Vestens kri­stenhet.